Minner fra krigen: Nunna Moum rakk ikke trikken - reddet livet

Nunna gikk gikk Middelskolen i Arendal, og flyttet til Oslo rett før krigen for å bli interiørarkitekt. Her bodde hun på det s.k. «Englehjemmet» i Oslo; Hospits for unge piker i Dalsbergstien 3 i Oslo. Først etter krigen I 1962, flyttet hun til Larvik.
I dette intervjuet med Jørn Bue Olsen beretter Nunna som i sitt 105 år bor i egen Leilighet på Nanset i Larvik om opplevelser under krigen.
10.april 1940 var det trolig Asbjørn Sunde i den senere Osvaldgruppen som satte ut rykte om av england skulle bombe Oslo. Det førte til den s.k. «panikkdagen» da mange flyktet ut av Oslo. Nunna og to venninner flyktet nordover.
Victoria terrasse var Gestapos hovedkvarter i Oslo under andre verdenskrig og ble bombet to ganger under krigen av engelskmennene. Gunnar Sønsteby (leder av Oslogjengen) og Jens Christian Hauge (leder av Milorg) ba personlig om den siste bombingen på vegne av Hjemmefronten ved et møte i London i november 1944. Men bombene traff ikke målet, og det hele ble en katastrofe for nordmennene. Ved dette angrepet nyttårsaften 31.des. 1944 ble i alt 113 mennesker drept, deriblant 84 sivile nordmenn. Av disse satt 44 på trikk 115 som ble truffet av en bombe. Det var denne trikken som Nunna Moum ikke rakk - og reddet livet. 8 ble også drept i Slottsparken som også fikk store krater; slottet ble ikke truffet. Flere bygninger ble rammet, mens Victoria terrasse fikk forholdsvis mindre skader.
19. desember 1943 var en større eksplosjon og etterfølgende brann i et kullopplag på havneområdet Filipstad i Oslo. Den dagen fødte Nunna sin første datter på Josefinegatens klinikk i Oslo. Hun ligger i sin seng og ser en svær lyssøyle på himmelen. En svær eksplosjon ryster hovedstaden - fra 800 tonn ammunisjon som skulle losses av DS Selma (Wikipedia). Ved eksplosjonen ble Nunna båret ned i en kjeller med den nyfødte, og overnattet på et sementgulv. Med klar varsel om å forlate bygningen - ut i snøen - ved flere eksplosjoner… 45 nordmenn derav 5 brannmenn ble drept, og ca. 75 tyskere. 400 såret.
26.11.42: Nunna ble vitne til at jødinnen Ruth Mayer som bodde på hjemmet ble hentet at norske hirdmenn i grønne uniformer og tyske soldater og fraktet ned til Donau.
Ruth Maier, født 10. november 1920 i Wien i Østerrike, drept 1. desember 1942 i konsentrasjonsleiren Auschwitz. Hun var en østerriksk-jødisk flyktning, som i Norge ble venninne med ikke ukjente lyrikeren Gunvor Hofmo. I Oslo bodde Ruth på «Englehjemmet» sammen med Nunna. Da tyskerne invaderte Norge i april 1940 kom Ruth likesom de øvrige jøder i Norge i faresonen. Norsk politi kom og hentet henne 26.november 1942. Da en av jentene spurte om de skulle ta vare på hennes gullur, svarte hun: «Jeg kommer ikke tilbake».
Politiet transporterte henne ned til skipet DS Donau som brakte 532 jøder til Tyskland og videre til Auschwitz i Polen. Blant disse var også hele Larviks-familien Sachnowitz. Maria hadde en vakker sangstemme, og sang «Månestråle» før avgang for passasjerene, mens bror Herman ble eneste overlevende fra familien - fordi han var en meget dyktig trompetist - som tyskerne hadde sans for. Bare ni menn blant denne gruppen overlevde krigen. Nunna Moum ble senere etter krigen kjent med Herman Sachnowitz i Larvik. Faren Israel Sachnowitz og familien fikk to ganger tilbud om hjelp fra Milorg i Larvik til å flykte til Sverige.
Ruth Maiers dagbøker og brev ble tatt vare på av Gunvor Hofmo. I 2007 ble de utgitt i bokform, redigert av Jan Erik Vold, som bl.a. besøkte og intervjuet Nunna Moum i Larvik om Ruth Maier. Hun sto modell for Gustav Vigelands skulptur «Overrasket» (1942) som har stått i Vigelandanlegget siden 2002.
--------------------------//////-------------------------------
Intervjuer: Jørn Bue Olsen
Foto/lyd: Kjetil Palmquist, PQX AS
Produksjonen er laget med støtte fra
Forsvarsdepartementet og Larvik kommune
--------------------------//////-------------------------------