![Arne Høyland](/img/default-banner.jpg)
- 930
- 749 076
Arne Høyland
Registrace 2. 08. 2012
Video
Tradisjonsski frå Masfjorden av heimelaga type tilpassa lokal bruk og terreng
zhlédnutí 156Před 21 dnem
Det som på 1800-talet ser ut til å ha vore hovudformen til dei gamle heimelaga skia i Hordaland er trapesformen, d.v.s. at skia er breidast framme og smalnar jamt av bakover. Poenget med den avsmalnande fasongen var truleg at skia vart lettare å styra og svinga med. Eg har registrert fire eksemplar av korte ski frå Vestlandet. Dei korte skia er frå indre fjordstrok og er å finna i alle tre vest...
Gulatingferd over fjellet frå Eksingedalen til Modalen prøvetur 1 26 06 2024
zhlédnutí 177Před měsícem
Dette er starten på arbeidet med å finna reiseruta som vart brukt når folk i Eksingedalen skulle gå til Gulatinget, frå Flatekval i Eksingedal til Guløy på garden Flolid i Gulen. Reiseskildringa er henta frå ei gamal vise i Eksingedalen, ein voggesull, som har rot i ferdene til gulatinget på Guløy på garden Flolid i Gulen ca. 850 - 1250 e.kr.. Teksten og tonen til visa vart dokumentert tidleg p...
Bygging av Sunnfjordbåt Kjølen høvling 05 06 2024
zhlédnutí 148Před měsícem
Båtbygginga vert finansiert av Sparebankstiftelsen/ Forbundet KYSTEN, Kulturdirektoratet og Ungt Tradisjonshåndverk ved NHI
Roar Moe fortel litt om grindbygget, gamal og ny drift på Litle Færøy
zhlédnutí 125Před měsícem
Roar Moe fortel litt om grindbygget, gamal og ny drift på Litle Færøy
02 Samtale om sunnfjordbåten, om bakgrunn og problemstilligar ved bygginga av losbåten frå Batalden
zhlédnutí 58Před měsícem
02 Samtale om sunnfjordbåten, om bakgrunn og problemstilligar ved bygginga av losbåten frå Batalden
Gunnar Eldjarn om bygging av ny Hvalerskøyte, juni 2024
zhlédnutí 60Před měsícem
Gunnar Eldjarn om bygging av ny Hvalerskøyte, juni 2024
Litle Færøy 30 år med samsetak
zhlédnutí 235Před měsícem
30 års jubileum på Litle Færøy Roar Moe prøver å forklara kva prosjektet Litle Færøy er Vi kallar dette prosjektet som me har halde på med i 30 år for eit samsetak. Eg får ofte spørsmålet kva er Litle Færøyna, kva driv de på med og kva vil dokke. Eg kan sei kva me ikkje er, me er ikkje eit museum og ikkj ein freda eller verna kulturinstitusjon, men eit utadretta aktivt kulturminne der vi prøver...
Sagbruket i Padøy Johannes Padøy fortel, 2020
zhlédnutí 189Před 2 měsíci
Sagbruket i Padøy Johannes Padøy fortel, 2020
Mangersvågen synfaring av naustmiljø 16 04 2024
zhlédnutí 123Před 3 měsíci
Mangersvågen synfaring av naustmiljø 16 04 2024
kløyva eit emne til bjørkeski av gamal vestnorsk type, med naturleg vaksen bøy/res
zhlédnutí 74Před 3 měsíci
kløyva eit emne til bjørkeski av gamal vestnorsk type, med naturleg vaksen bøy/res
Ta ut emne til bjørkeski, eldgamal vestnorsk type med naturleg vaksen res/bøy framme
zhlédnutí 203Před 3 měsíci
Ta ut emne til bjørkeski, eldgamal vestnorsk type med naturleg vaksen res/bøy framme
Guløy Jan Kidøy les
zhlédnutí 180Před 6 měsíci
GULØY av Jan Kidøy Så var det her dei bolde tingmenn drog, inn denne åpne fjord! Dei hadde reist frå heim og jord og plog frå aust, frå sør og nord. Ved Segløylandet opna fjorden seg slik merketeikna sa. «Heis segla opp den siste, strake veg, til Guløy vil me dra!» Langt framme kan dei skimte øya no frå sjø ho stig så bratt. Dei minnest alt som er fortalt om ho frå sagn om gull og skatt. Ved Bo...
Transport av skiemne, Eidsnes, dreg dei heim med taug 27.11.2023
zhlédnutí 161Před 8 měsíci
Skogstrimmen før jul 2023
Forsøk 2 Å finna emne til ski på Eidsnes av den gamle heimelaga typen
zhlédnutí 142Před 8 měsíci
Forsøk 2 Å finna emne til ski på Eidsnes av den gamle heimelaga typen
Forsøk 1 Å finna emne til ski av den gamle heimelaga Nordhorldnadstypen
zhlédnutí 528Před 8 měsíci
Forsøk 1 Å finna emne til ski av den gamle heimelaga Nordhorldnadstypen
Bjørsvik del 6 Øystein Ånensen fortel om Husdalsvatnet og Stemmo
zhlédnutí 209Před 8 měsíci
Bjørsvik del 6 Øystein Ånensen fortel om Husdalsvatnet og Stemmo
Bjørsvik del 5 Øystein Ånensen fortel m.a. om Bjørsviksvingane
zhlédnutí 177Před 8 měsíci
Bjørsvik del 5 Øystein Ånensen fortel m.a. om Bjørsviksvingane
Bjørsvik del 4 Øystein Ånensen fortel
zhlédnutí 195Před 8 měsíci
Bjørsvik del 4 Øystein Ånensen fortel
Bjørsvik del 3 Øystein Ånensen fortel
zhlédnutí 220Před 8 měsíci
Bjørsvik del 3 Øystein Ånensen fortel
Bjørsvik del 1 Øystein Ånensen fortel
zhlédnutí 389Před 8 měsíci
Bjørsvik del 1 Øystein Ånensen fortel
00050 Krossøy del 2. litt om den gamle levemåten
zhlédnutí 81Před 8 měsíci
00050 Krossøy del 2. litt om den gamle levemåten
Tur med BNR veteranbussklubb sin Chevrolet 1929 modell
zhlédnutí 572Před 10 měsíci
Tur med BNR veteranbussklubb sin Chevrolet 1929 modell
2023 08 12 musikkteateret Knarvik senter smakebiter
zhlédnutí 173Před 10 měsíci
2023 08 12 musikkteateret Knarvik senter smakebiter
Hello! Beautiful song really! Would it be possible to have the full lyrics? Thank you in advance!
Hello now you can read the text on CZcams czcams.com/video/NSNb7wVgMj8/video.html
Eg med mitt vesle vit tenkjer det er litt skommelt oversida av kjølen vert gjort så djupt V forma som her -spesiel for furukjøl.Denne V forma bør for styrken si del ikkje vere djupare enn akkurat plass for rø i kjølsua - altså i furukjøl mest mogeleg som kjølen i ein nordfjordbåt. Kjøl av eik er truleg vanleg i sunnfjordbåtar og tåler truleg bedre enn furu denne djupt V-forma kjølen. Ja da tru eg med mitt vesle vit.
Bakst og brendsel: Eg hugar at min farfar nytta ris(finhogde tynne greier frå vedhogst) når farmor baka på den baksthella i kjellaren.
Av foto frå originalbåten ser det for meg ut til at 1.omfar- halsane er hogd av plank /halvkløyving som ikkje er rotasjoskløyvd. Sprekker i halsar og retningan av spekkene tyder på det. Stemnvindene(overhalsar) tru eg derimot er hogd av rotasjonskøyvde furustokker- både rang - og rette-vaksen rotasjon.
I will check this musuem soon❤!See you Polmak in August!
Takk for en fin video fra den fine plassen. Og så koselig å høre og se gode musikere og artister. ☺️🙏🏼💚Kan kjenne på roen som er på øyen.
takk for den gode kommentaren
❤ czcams.com/video/LEBS4XVaAX8/video.htmlsi=Cvb8QVGgbyAGrHzU❤
Er det noe framgang med denne??
nei det trur eg ikkje
WOW 😋
Veldig flink kar! Og goe stein
Slike nararar har eg mange av, både mindre og større. Smidd av H HM.Fosse, Edvn Odland, Oskar Hjellbakk ,.....
Interessant å sjå og høyre på
Fin film!
takk
Da e dei 2 føste omfar som er botn i 4-bords sunnfjord/nordfjordbåtar- ikkje berre første omfar- jamfør botnabanda.
Nazistene spurte jo om dere ville ha Mollo å heisekran 😅
Artig film, takk for deling 😊
takk
Takk for deling! Gjør gøtt i hugen detta.
Da va kjekt å øyra
Why is he doing that it's the trees 🎄 protection from squirrels and winter storms😮shocking
Den tradisjonelle skitypen på vestlandet nord for Bergen, var oftast av bjørk, ei rakleg bjørk med bøy i rotenden til res/hav. Dei kunne hogga emne om vinteren eller slik som her losta ei bjørk om sumaren og la ho stå "avkledd" til seinhaustes/førjulsvinter då ho vart felt/hogd, skanta og kløyvd som emne til ski. Det skal føra til at materialen vert ekstra sterk. Så spørst det om materialen er god og kvistfri når ein har kløyvd stokken og skanta til ski-emna. Her kan du lesa meir om den spesielle skitypen på vestlandet, i Nordhordland, Voss og lenger nord på vestlandet. Sør og aust for Bergen vart det nytta beine emne til ski der dei stimar bøyen, altså kunstig res. Medan me i Nordhordland vil ha sterk naturvaksen bøy/res framme på skia. vestnorskeski.blogspot.com/.../07-ski-fra...
The traditional type of ski in the western country north of Bergen was usually made of birch, a straight birch with a bend at the root end to the ridge/sea. They could cut blanks in the winter or, as here, remove a birch in the summer and leave it "undressed" until the late autumn/pre-Christmas winter when it was felled/cut, cut and split as blanks for skiing. This should lead to the material becoming extra strong. Then the question is whether the material is good and free of twigs when you have split the log and cut it into skis. Here you can read more about the special type of skiing in Westland, in Nordhordland, Voss and further north in Westland. To the south and east of Bergen, bare blanks were used for skis where they steered the buoy, i.e. artificially raised. Whereas in Nordhordland I want a strong natural bend/rise at the front of the ski. vestnorskeski.blogspot.com/.../07-ski-fra..
Welp that trees gonna die this is called Girdling
I make skis of it, tradisjon-skies
Hva gjør du? Tar av.. Æsj, glemt hva det heter. Den barken som kommer tilbake etter man har barka ei bjørk én gang allerede? Brukte de vel til "møne"-topper og litt sånn. Ekstra tjukk never.
Eg skal skriva litt om det på youtube
Dei ville ha tjukk never til møne, og det måtte vera av beste kvalitet etter første gangs losting, det kjem ny never etter ein har losta nevra men den er ikkje av beste kvalitet, og vart ikkje nytta til taktekking. Baldernever kalla Knut Øvstedal denne nye nevra som kom. Men når du tek vekk både never og bark då vil bjørka daua etter kvart, og det var slik det vart gjort , dei losta never og bark, og så vart resten av treet , stammen nytta til salsved , greinene til heimaved og lauvet nytta til for.
Artige snedbånd i naustet. Også staver i osp da gitt. Det samme brukte bestefar som sviller i båtdraget til naustet vårt. Han mente det sto seg best i flomålet. Hva slags treslag var det i bakhonen som var brukt til kledning på naustet? Men 7 meter lange stavleier. Jeg prøvde å telle sperrehakk først, og så telte jeg bunnsviller. Hvor langt er det egentlig mellom grindene i materiallageret? Bart virker å være et eventyr til å jobbe. Artig video.
Kledningen er hun av furu, må sjekka det med lengden mellom grindene men trur det er ca. 7 meter , ja han har stor arbeidskapasitet, fint at du likar filmen
Hva er levetiden på denne moderne metoden?. (istedenfor bark fra bjørk) som underlag.
Knorteplasten smuldrar opp etter 30-40 år? takpappen si levetid er eg usikker på, god never som underlag for torva vil kunna vara like lenge som plasten, , dei rekna at dei gamle nevertaka/torvtaka kunne vara i 40 år før dei måtte legga ny never, men det varierer med kva værlag og klima ein har og kvaliteten på nevra, dersom ei legg papp med never på, så vil nevra kunna vara like lenge som plasten eller lenger, trur eg. (Bark er det laget som ligg innom nevra på bjørketreet, og barken vart m.a. nytta til å impregnera fiskereiskapar som garn, nøter, snøre, line o.l. med men også til garving av huder og skinn
Flott!
Hva har du festet torvhaldkrokene med?
beklagar seint svar, men etter å ha lagt på takpapp festa eg torvhaldskrokane med spikar til taksperrene og oppatt på dette la eg knotteplast som då leier vatnet over krokane og ned under torvhalstokken
@@arnehyland7836 Brukte du mange spiker? Klipte spiker eller vanlige?
vanlig spiker, brukte ikkje mange
Not bad Bart
Hei, takk for fin videoserie om grindbygging på Bruvik. Jeg lurer på om det finnes flere videoer etter del 8. Jeghar søkt etter del 9 men finner den ikke.
hilsner fra Indonesien 👍👍👍👍
Hei! Jeg ofte ser på videoene dine og trives mye. Det er veldig interessant å lære mer om gammel håndverk og har litt innsikt inntil historie. Jeg er amerikaner og har lærte bokmål, og videoene dine også hjelpe meg å lære mer ord på dialekt. Takk for deling :~)
Eg laga sånne blomar i forming på skulen eingong på 90 talet.
Denne filmen er GULL 👍👏👏👏🤩
takk, kva tykkjer du er bra med filmen
Den viser veldig godt hvordan man fisker med line på en rolig og oversiktelig måte. Den gir assosiasjoner til min barndom der min bestefar fisket slik. Kort sagt en flott og verdifull film. Takk for at du lagt den ut. 👍
@@Lauritz777 Takk, kjekt å høyra
Det gikk da veldig lett sammen etter å ha ligget så lenge og tørket.
It’s a beautiful frame. Why are the post so short?
Why do you wear one shoe on each foot ?
Flott film, som eg håper vi fe sjå fortsettelsen på!!
The simplicity and functionality of Norwegian Grindbygg Joinery is a beautiful thing to behold. Thank you so much for making these videos. I am planning this summer to use this technique to build a front porch for my Norwegian American Wife! She'll be a Happy Girl!
Very nice to hear that you like it and will try to build a "grind" good luck
Det ser ut til å bli et stort grindbygg. 15x9 meter ble det sagt. Jeg er spent på å se om han bruker hanebjelker eller annet for å støtte opp sperrene på et så stort bygg. Det er vel snølast nede hos dere også.
relativt lite snø her ute i Alverland ved havet i Fensfjorden, her vert vert brukt sprerrer utan hanebjelkar, slik det også har vore tradisjonelt. Saksesperrer finn me til dels i dei gamle kyrkjene i vårt område, men det er i dei tømra kyrkjene.
@@arnehyland7836 Takk for svar. Jeg holder til på nordvestlandet og går svanger med et 10x7 meters grindbygg etterhvert som erstatning for et bygg som skal tas ned. Gjenbruk grunnmur og gjenbruk av dråpeskiferen på taket der. Derav interessen for takkonstruksjonen.
hei. er denne mannen død? jonas strand lurer
ja han døde for nokre år sidan
Tror du de gamle gjorde det slik?
ja, men eg har ikkje gjort det heilt likt, eg ville berre gjera eit prinsippielt forsøk, skal pynta meir på det og få vekk knrken, her kan du sjå nokre naustdørar med slik hengsling byggjeskikk.blogspot.com/2018/11/spesielle-naustdrer.html
Takk for video!
fint om du har nytte av det her eit anna prosjekt grindarothuset.blogspot.com/2022/01/grind-og-rot-og-hun-og-hol.html
Brukes kun brynet eller slipestein ogsaa? Jeg tror stor slipestein var ofte i bruk i andre landsdeler.
Slipestein hadde dei fleste og den vart mykje brukt, her i området. KVA Helge SLIPTE MED før han brynte ljåen, er eg usikker på, eg kan spørja han.
@@arnehyland7836 Mange takk! Flott at du og Helge holder tradisjonen gaaende. Aa slaa med ljaa har visst mange gode effekter sies det (baade helse, og mangfold paa enga)
det vanlege er, fyrst stor slipestein, deretter brynet
hur man saltar torskkaviar? Tack!
Fin liten video.
Mange forskjellige teknikker her ja. Og utstrakt bruk av rotkne. Så du om de hadde felt inn rotkne, eller var det bare naglet fast?
usikker på det, må sjekka meir
det ser ut som rotknea er felt inn til beten og staven og ikkje inn eller ned i desse delane, og festa til bete og stav med jarnspikar
@@arnehyland7836 Takk for det. Har åpenbart vært godt nok siden bygget står, selv om jeg intuitivt ville gått for innfelling :-)
Hva slags byggeteknikk var nothuset satt opp med? Det så ut som om både rotkne og annet var brukt
det er brukt svært mykje rotkne, skal leggja ut litt bilete av konstruksjonen, det er ikkje grind, men det kan likna
@@arnehyland7836 Det blir interessant. Takk for video.
@@rolfnilsen6385 Nothuset Sandnes, Masfjorden, ein spesiell konstruksjon? czcams.com/video/x-5ARwsy7AY/video.html
Fantastisk kunnskap og håndlag!
I cannot understand a word but, if the conversation is about the amazing structure then I understand everything.
yes i think it is abaout the bilding they are buildige here og the plans for several bilding, old bildings they want to take care of and use in a new way , here you can see more of what is happening in Alverland facebook.com/Alverland-109255560928519
Ah. Wishbone Ash. Gode greier!
Detta e den finaste songjen eg veit
takk for den gode kommentaren
Berre kjekt når ein har så fin murestein.verre når me må bruka dyrkestein plukka frå bakkane.
å bruka dyrkestein/rydningsstein er nok litt meir krevjande
Får du ikke spreng fra tele da du bruker så fin masse bak muren? Fin mur.
skal sjekka
Imponerende 👍